Bare for å fullføre interrailbloggen

Som dere sikkert har lagt merke til så er ikke bloggen oppdatert på lenge. Jeg mistet litt interessen og hadde det faktisk litt for bra da reisen nærmet seg slutten. Får prøve å huske hva som skjedde...

Vi satte oss på toget fra Istanbul til Sofia litt utpå dagen, egentlig skulle vi helt til Beograd, men det var ingen tog sopm gikk direkte dit. Som vanlig måtte vi ut av toget på grenseovergangen mellom Tyrkia og Bulgaria midt på natten, men det var en enkel sak denne gangen.

I Sofia fikk vi en ny utfordring. Vi måtte finne toget som gikk videre til Beograd. Ikke helt enkelt i et land som bruker kyrillisk skriftspråk. Vi gikk for det toget som gikk i retning det som lignet mest på Beograd. Det viste seg heldigvis å være korrekt.

I Beograd har jeg vært før, og jeg liker jernbanestasjonen like dårlig fortsatt. Vi kom oss på toget mot Budapest. Der delte vi kupé med to unge serbere som snakket greit engelsk. De skulle på festivalen i nord-Serbia som jeg ikke husker navnet på akkurat nå. De var veldig ok, men ble litt skremt over noen litt over kanten rasisitiske bemerkninger. Noe jeg tror kan skyldes alle de problemene det landet har vært gjennom de siste tjeu årene.

I Budapest fant vi et veldig alternativt hostel. Vi kom ekstremt tidlig på morgenen og bestemte oss for å gå fra jernbanestasjonen, så vi fikk utnyttet dagen til fulle. Det viste seg ganske snart at hostellet lå på andre siden av byen. Det var en slitsom tur for å si det mildt. Robert og jeg dro så på sightseeing i hans andre hjemland. Vi dro på et museum der vi fikk se mye av Ungarns nyere historie, med alle deres problemer under naziregimet og senere under kommunistregimet.

Et bygg som virkelig er imponerende i Budapest, er den fantastiske parlamentsbygningen. Den har neppe sin like noe sted i verden. Flott!

Tilbake på hostellet fant vi ut at den ene vi delte rom med var tysk og spilte i filmen Dorfpunks som kommer ut senere i år.

Neste morgen dro Robert til flyplassen, mens jeg satte meg på toget til Wien. I Wien orket jeg ikke være lenge. Ikke fordi Wien er en kjedelig by, snarere tvert i mot. Men jeg hadde veldig lyst å komme meg til Genova så fort som overhode mulig. Dro derfor til Innsbruck. Innsbruck er en nydelig liten by i østerriksk Tyrol. Der fikk jeg sett meg litt rundt før jeg dro videre til Genova (via Bologna).

Genova kjenner jeg like godt som min egen bukselomme. Har jo vært der tre ganger nå. Kom tidlig på morgenen, og gjorde som sist. Gikk fra jernbanestasjonen og opp den lange bakken til Ostello Genova. Hostellet er ikke så særlig imponerende, men lokaliseringen på toppen av Genova er rett og slett nydelig. Denne gangen delte jeg rom med mange forskjellige folk fra mange forskjellige land. Ble tidlig kjent med Mark fra Bristol. Vi hang rundt i Genova de neste dagene og snakket om hans problemer på kvinnefronten (valgte å holde mine problemer for meg selv...). Han mente at alt var så mye lettere i Italia, og jeg forsto egentlig aldri hvordan er som hadde så store problemer med selvtilliten hjemme i England kunne være så til de grader annerledes når han var utenlands. Interessant. Vi ble kjent med Tom fra USA, som var akkurat sånn som de fleste amerikanere jeg har møtt. Veldig åpen, men ekstremt overfladisk. Vi dro på byen i Genova og kjøpte Pizza Pesto. Er det noe de kan i Genova, så er det pesto. Etterpå dro vi på en bar som var ganske ubehagelig... Neste dag dro Tom og jeg på akvariumet i havnen. Det er Europas største. Har aldri likt akvarier. Kjipt å se på alle de fine fiskene som er sperret inne.

Etter Genova dro jeg hjemover. Stoppet mange steder på veien. I Zürich, Frankfurt, Mannheim og Hamburg. I Hamburg dro jeg på en liten sightseeing. Det var skikkelig drittvær. Er glad i Hamburg. Er en flott by. Jeg vet jeg drar tilbake dit om ikke så lenge, så jeg droppet å være der denne gangen. Værmeldingen var ikke akkurat positiv. Videre dro jeg til København og Malmö. I Malmö traff jeg en hyggelig indisk familie. Toget fra Malmö til Stockholm var den mest positive opplevelsen. Ble kjent med tre tyskere som skulle gå i Abisko nasjonalpark. Vi hadde en riktig så hyggelig tur. I tillegg traff vi en søt svensk jente som var fotostudent i hovedstaden.Vi hang litt sammen i Stockholm før jeg gikk for å booke tog til Östersund. Det gikk dessverre ikke. Svenskene er rare. Ikke mulig å stå på togene der. Jeg bestemte meg for at jeg ikke kunne vente i to dager og bestilte flybillett til Östersund. Der fikk jeg noen fine timer før jeg satte meg på toget til Trondheim. Endelig hjemme:)